Dag 79
Sam fant skiltet under på en vandring i byen. Det vi fikk oppleve av juli i Honningsvåg minnet svært lite om sommer. Vått, regnfullt og temperaturer godt egnet for å kjøle øl var det vi fikk.
Ble en rolig start på dagen i dag også. Ut fra meldingen på Yr regnet vi med å få de beste forholdene litt utpå dagen. Det ble felles frokost i teltet vårt og vi slappet av. Tok oss også en tur opp på butikken for å bunkre ekstra. Det er en del vind på meldingene fremover så vi regner med at det kan bli landligge og ta litt tid før vi kommer oss på butikk igjen.
Torbjørn, som bor ikke langt unna teltetene våre har vært innom og slått av en prat. Etter et langt liv på sjøen har han mye å fortelle og vet masse om forholdene her oppe. Han hjalp oss også med etterfylling av vann, så takk til Torbjørn!
Da klokka passerte 15 la vi av gårde ut fra Honningsvåg. Fulgte landet et stykke nordover før det ble strandhugg og tømming av blærer før overfarten av Porsangerfjorden. Dette er en kryssing på 2 til 2,5 mil, så neste mulighet til pissing lå et stykke frem i tid.
Turen over ble spennende. Da vi kom et stykke ut møtte vi store dønninger som kom inn fra havet, og med litt sjø i tillegg måtte vi være på hugget hele veien. Farten over var god da både vind og strøm var med oss. Kom oss fint over fjorden til Sværholt-platået. Her var utfordringen å finne en god plass å lande. Hadde sett oss ut en vik på andre siden, men her slo dønningene hardt inn så vi måtte droppe å gå i land der. Helt oppunder Sværholtklubben, på vestsiden fant vi en strand hvor vi kunne komme greit i land.
Jeg gjordte et mislykket forsøk på å få igang nødpeilesenderen som hadde sviktet igjen og vi spiste Real turmat.
Etterpå ble det en gåtur opp på Sværholtklubben for å se om den lot seg runde. Tyskerene hadde et batteri her oppe under krigen. Restene av anleggene vitner om en imponerende innsats i de heldigvis få årene de var her. Fra toppen kunne vi se at det ikke var noe problem å runde. Det var lite reflekser og slake finne dønninger ikke langt fra land.
Rustne menn på Sværholtklubben (Trond, Arne og Sam)
Det var fine forhold for telt og det hadde blitt sent så vi bestemte oss for å runde neste dag i stede. Som vanlig ble Yr studert. Det var meldt mye vind de nærmeste dagene. Yttersiden av Nord-Kinn halvøya er ikke en plass å være under slike forhold. Vi bestemte oss da for å gå inn Hopseidet. Her er det ikke mulig å padle gjennom. Det er mellom en halv og en km med bæring som må til for å komme frem. Da får vi altså ikke padlet hele kysten sammenhengende, men det får bare være. Vi begynner å kjenne at det har vært en lang reise og den sommeren som aldri kommer tærer også, så dette er nok en riktig avgjørelse for oss.
GPS’en stoppet på 2682 km i dag. Ble 3 mil og det meste ute på Porsangerfjorden.
Dag 80
Var oppe tidlig for å få best mulig forhold over Laksefjorden. Fikk i oss frokost og kom oss greit ut gjennom dønningene.
Trond kommer seg på sjøen
Rundet Sværholt i helt greie forhold og la kursen inn mot Eidsfjorden og Hopseidet. Fikk greie padleforhold på overfarten med dønninger og litt vind i ryggen. Været derimot ble av den veldig stusselige sorten, med temperatur litt over det man har i kjøleskapet og øs regn. Da vi kom over fjorden var det godt å ha fjellduken å krype inn i i pausen.
Naturen kaller etter en lang kryssing av Laksefjorden
På vei inn møtte vi en trivelig kar i en stor båt. Han kunne fortelle at han hadde vært rundt Nord-Kinn i går og at forholdene var ille. I dag hadde han ikke turt å gå rundt. Han mente vi hadde valgt rett når vi tok innsiden. Befriende å høre.
Litt før full flo kom vi frem og vi kom oss helt inn til veien som går over Hopseidet. Det regnet voldsomt og vi var bløte og kalde. Tok bena fatt for å ta en befaring for å se på hvor vi måtte bære båter, samt finne en teltplass. På vår vandring oppdaget Sam noen vannscooter hengere som han mente kunne nyttes. En genial ide som ble omsatt i praksis. Vi lånte en henger og i to vendinger var alle tre båter på plass på den andre siden av eidet.
Dette sparte oss for masse arbeid. Fant en fin teltplass på morenegrunn, fikk opp teltene, bagasjen ble lesset inn, underlag ble pumpet opp og vi fikk på oss tørre klær. Etterhvert disket Sam opp med deilig fredags taco og det ble trippel ankerdram. Slett ikke ille å være på tur da.
GPS ‘en stoppet på 2730 km i dag og det var inklusive trilling over land. Ble 4,8 mil da altså.
Det ser ikke ut til at det blir forhold for å krysse Tanafjorden og gå opp mot Berlevåg før om et par dager. Det kan bety at det blir venting en stund her i Hopseidet. Vi får studere Yr og se hva som kommer
Tre rustne menn padler Norge 2019 