Dag 90, 91, 92 og 93

Dag 90

Stod opp til en fin morgen på Skallelvneset, med sol og en temperatur som gjorde at det ble god lunk under longsen. Vi er nå i det området med mest tidevannsforskjell. Med det flate landet som går ut i sjøen ble det lang bæring. Sam har heldigvis tatt med en stropp som gjør at to effektivt kan bære i akterenden av båten sammen. Likevel blir man lang i armene av å bære fullastede båter. Vi har som regel valgt å pakke båter før vi bærer dem ned til sjøen. Alt blir klissete og bløtt av å pakke nede i tanga.

Langt å bære fra flomerket og ned til sjøen

Turen gikk deretter over til Ekkerøya. Her ble det stopp for påfylling av energi i form av Real turmat og tømming av blærer. Ser at en del på Facebook har oppmuntret med at det er kun sjarmøretappen igjen. Kryssing av Varangerfjorden fortjener nok andre adjektiver en sjarmøretappe. Kryssingen vi tok er på vel 21 km, og med vind fra siden og en god del strøm tok overfarten nesten nesten fire timer. Det er vel bare å innse at Finnmark ikke har mange strekk som kan kalles sjarmøretappe. Får bare holde garden oppe inntil vi trekker opp båtene på stranda ved Grense Jakobselv.

Da vi kom over på den andre siden ble det pissestopp for de to eldste på første og beste punkt, Svartskjær. Yngstemann har fortsatt en sprek blære og holder seg lenger.

Pissepause for de to eldste

Etter at karene hadde fått latet vannet var det en kort tur inn til hytta til Dag Norum. Dag har vært til uvurderlig hjelp her helt nord. Det å ha en aktiv kajakkpadler med lokal kunnskap har vært til stor hjelp. Hytta til Dag er utrolig sjarmerende og spartansk. Trenden ellers ser ut til å være å bygge større og større hytter som ligner mer og mer på en villa i byen. Denne hytta er vel 16 m2, inneholder et rom med seng og kjøkken. Det holder med ei fyring i ovnen før hytta er varm. Den har store vinduer med den fineste utsikten. Her storkoser vi oss. En sånn hytte kunne jeg tenke meg å ha.

Vårt lånte hjem et par døgn. Her var det lett å trives

Noen hadde sørget for å legge en sekspakning med godt Mack øl i myra til oss. Sammen med Trond sin pølsegryte smake det fortreffelig. Tusen, tusen takk for lån av hytte og øl Dag! Du aner ikke hvor mye vi setter pris på dette.

Sam nyter øl fra myra.

GPS’en stoppet på 3001 km i dag. Vi har altså passert 300 mil i kajakk siden vi startet padlingen for 3 måneder siden. Vi har nesten 4 mil igjen så vi kommer litt over estimatet på 300 mil, men, vi må vel kunne si at vi traff rimelig greit. Vi har hatt et par omkroker som har gjort turen noe lenger og vi sparte nok noen km padling på å droppe Nordkyn på grunn av været. Vi gikk heller ikke rundt Lindesnes av samme grunn, men her tror jeg kanalen på innsiden gir ca samme distanse som utsiden. Jeg tipper at er man veldig gjerrig på å følge korteste vei er det kanskje mulig å komme under 300 mil, selv om Nordkyn og Lindesnes inkluderes. Dagens etappe ble 37 km.

Dag 91

Værmeldingen for dagen var ikke av det beste. Det var meldt mye østavind. I følge Norske Los vil østavær gjerne gi stygg skavelsjø ved flere av nesene vi skal passere.

Sitat:

Den utgående strømmen på S-siden av fjorden vil som regel være den sterkeste og kan løpe med betydelig fart. Den forårsaker, særlig ved Latnæringen, Lausklubben og Bugøynes, samt lengre E ved Holmengrå, sjenerende strømskavl, især i sterk E-lig vind. Man bør derfor ikke holde nær under land på denne strekningen. E-gående strøm setter gjerne en del inn i bukta W av Lausklubben.

Vi ble dermed enige om at vi tar en dag til på hytta til Dag. Må si at det finnes verre plasser å vente på været. Vi får ta sikkerheten på alvor helt til mål og ikke la iveren etter å komme frem og hjem styre oss.

Dagen i dag har blitt brukt til å høre på musikk, diskutere hva og hvordan vi har opplevd turen og vi har spist og slappet av. En og annen tur opp på åsen over hytta for å få dekning og sjekk av Yr og noen meldinger hjem har det også blitt. I morgen ser det ut til å bli mindre vind og i mer gunstig retning. Vi håper og regner med å komme avgårde da. Vi håper ihvertfall det. Nå er vi rimelig klare for å komme hjem til våre kjære.

Ble mye tid til å skriv i hytteboken da.

Dag 92 som ble 93ish

Vinden skulle løye utpå kvelden så klokka 7 på ettermiddagen hadde vi pakket og vasket oss ut av hytta. Ut fjorden så det bra ut, men på utsiden av Kjelmøya ble det mer sjø og når vi kom et stykke forbi Bøfjord fyr var det store dønninger i kombinasjon med strømsjø. Vi ble enige om å gå i land og vente på bedre vær. Litt utfordrende å få landet i Indre Sultenvika. Hjelmer ble plassert på tenkeboksen og vi lot det stå til. Alt gikk greit uten at hjelmene fikk realisert sin funksjon.

Yr kunne melde at Været skulle løye om noen timer så da var det bare å hente frem teltet og hente litt søvn. Var litt nedtur å ikke komme frem til målet når det er så nær, men med en så eksponert kyst som i Finnmark er tålmodighet en dyd av nødvendighet.

Omtrent klokka 2 på natta var vi klare for et nytt forsøk. Det ble en humpete tur og en stund vurderte vi faktisk å ta enda en stopp. Ble enige å om prøve. Heldigvis hadde sjøen lagt seg noe og vi kunne fortsette. Sola kom frem og vi fikk en spennende og vakker tur inn den siste biten.

Fikk fin padling på siste etappe.

Litt over kl 0700 fikk våre tre spinkle farkoster landkjenning med stranda bak moloen på Grense Jakobselv. Vi hadde nådd målet!

GPS’en stoppet på 3048 km. Det ble da padlet 47 km siden vi forlot hytta til Dag.

På grensen ble det bamseklem og jubel, Trond tok ei rulle og vår ankomst ble publisert på nettet.

Kjetil Lunde som padler sørover hadde satt igjen bilen sin. Det passet da supert for oss, og sikkert han også, at vi kan bruke bilen for å kjøre sørover. Bilen ble pakket og vi kjørte inn til Kirkenes. Her dro vi til min barndomsvenn Tor Sandø som har gjort Kirkenesværing av seg. Det ble dusj og så fikk vi servert et utrolig deilig lunsjbord med kongekrabbe, pizza, kylling og mye mye mer. Prossecco fikk vi også, så her ble det feiring med stil. Det smakte himmelsk. Etter mat ble det litt soving på oss. Tusen takk Tor og Stine for gjestfrihet og fantastisk mat og velkomst.

Nå sitter vi bilen og venter på grunn av trafikkulykke. Det paradoksale er at selv om vi har kjent at andrenlinpumpa har jobbet godt til tider på noen av strekkene vi har padlet så er antagelig kjøreturen hjem det som statistisk sett er den farligste delen av reisen. Det er forskjell på opplevelsen av risiko og reell risiko. Vi får kjøre forsiktig og holde oss våkne.

Takk til alle dere som har fulgt oss, kommentert, oppmuntret og likt det vi har delt på nettet. Da Trond så hvor mange som gratulerte oss på Facebook kunne han melde at han ble helt rørt av det. Det har gitt energi at så mange har vist interessert seg for det vi har drevet med.

Byr tid og anledning seg så kommer jeg sikkert til å skrive mer om erfaringer, utstyr og lignende på denne bloggen, men først skal jeg lande og bruke tid på de jeg ikke har vært sammen med i tre måneder. Det gleder jeg meg veldig til.

Ønsker dere alle en fortsatt god sommer fra oss tre som nå er ferdige med eventyret vårt for denne gang.