Gjensyn med Trond og Sam

Det har lenge vært stille på denne bloggen, men nå ble det endelig tid for en gjenforening med Trond og Sam. Leif kunne dessverre ikke stille da han hadde så mange prosjekter på hytta som måtte fullføres.

Vi ble samlet på padleeldoradoet Smøla, øya med 5000 holmer og skjær. En flott ramme for gjenforening. Denne gangen var vi så heldige å få med oss partnere også. Artig og få se Synnøve igjen og bli kjent med Gry. Vi har alle tre vært så heldige å finne partnere som padler, så da fikk vi noen fine turer på Smøla i kajakk. Det ble selvfølgelig noe mimring fra ekspedisjonen i 2019, men egentlig så var temaet andre ting. Vi kara tilbragte 24 timer av døgnet sammen da vi var på tur, så vi rakk kanskje å snakke om det meste da.

Gry & Sam (øverst), Trond & Synnøve (midten) og Arne &Torill (fremre rekke)

Det ble noen fine dager med fint vær. Første dagen fikk en fin tur ut til Veidholmen og Haugjegla fyr. Dagen etter fikk vi et sveip innom skjærgården i sørvest. Været var betraktelig bedre enn det vi opplevde på vår ferd lags kysten, men da vi padlet ut til Veidholmen fikk vi vår gamle kjenning nordavinden imot. Ikke noen voldsomme forhold, men nok til å vekke minner fra to år tilbake. Det som var deilig denne gangen var at hjemturen gikk med vinden. Sam padlet i Gry sin Taran, en sørfemaskin av dimensjoner, noe han demonstrerte med å bruke oss andre som rundingsbøyer mens han for opp og ned og på kryss og tvers.

Gjengen med skjærgård i verdensklasse i bakgrunnen

For de som lurer så er alle vi kara fortsatt flittige brukere av kajakken. Turen tok heldigvis ikke luven av gleden med å padle. Trond er aktiv som aldri før med å holde kurs og sørge for at flere får ta del i alt det en kajakk kan by på. I tillegg har han fortsatt en hang til å legge ut på lange etapper, og med lange etapper snakker vi mange mil. Sam padler både ofte og langt, og i et tempo som får trailerbarten til å flagre. Etter at samlingen var over pakket Sam og Gry telt og soveposer i kajakkene og tok turen rundt Smøla. Hard core padlere begge to.  Selv er jeg nok den som minst frekvent trer ræva gjennom en sarg, men noen turer blir det da. I sommer fikk jeg sammen med kona og en kompis padlet noen dager på utsiden av Øygarden og Sotra. Litt flåsete har jeg sagt at jeg ikke padler med enn 5 km lenger, men må innrømme at det var deilig å være på skikkelig forflytningstur igjen.

Snakket forøvrig med Leif og han padler fortsatt, men begrenser seg til 1,5 mil i slengen sier han. Det vet jeg ikke om jeg tror på. Det er bare noe han sier for å få oss til å slippe ned guarden slik at når vi evt møtes i kajakk kan han ta et rykk og nok en gang vi vise oss hekken på sin båt.

Det var en stor opplevelse å få padlet norskekysten, og et privilegium å få gjøre det sammen med folk som Trond, Leif og Sam. Gode minner som våkner enda mer til live når vi møtes.

Bloggen er operativ enn så lenge. Vi har snakket om å møtes og ta en tur til den svenske vestkysten sammen. Kanskje skal bloggen få «leve» sånn at jeg kan dele noe fra kajakkpadling som ligner litt mer på ferie, for når jeg tenker tilbake på turen i 2019 minnes jeg det ikke akkurat som ferie. Kajakkpadling kan faktisk være avslappende, uten ambisiøse mål, smerter og slit. Setter du ut kajakken en eller annen plass langs den 300 mil lange kysten vår vil du nesten garantert være i vakre omgivelser. Testet og verifisert i 2019.

Håper alle dere som fulgte vår reise i 2019 har det bra og at noen kanskje hentet inspirasjon til å nyte noe av den fantastiske kysten vi har her oppe i nord.