Dag 90, 91, 92 og 93

Dag 90

Stod opp til en fin morgen på Skallelvneset, med sol og en temperatur som gjorde at det ble god lunk under longsen. Vi er nå i det området med mest tidevannsforskjell. Med det flate landet som går ut i sjøen ble det lang bæring. Sam har heldigvis tatt med en stropp som gjør at to effektivt kan bære i akterenden av båten sammen. Likevel blir man lang i armene av å bære fullastede båter. Vi har som regel valgt å pakke båter før vi bærer dem ned til sjøen. Alt blir klissete og bløtt av å pakke nede i tanga.

Langt å bære fra flomerket og ned til sjøen

Turen gikk deretter over til Ekkerøya. Her ble det stopp for påfylling av energi i form av Real turmat og tømming av blærer. Ser at en del på Facebook har oppmuntret med at det er kun sjarmøretappen igjen. Kryssing av Varangerfjorden fortjener nok andre adjektiver en sjarmøretappe. Kryssingen vi tok er på vel 21 km, og med vind fra siden og en god del strøm tok overfarten nesten nesten fire timer. Det er vel bare å innse at Finnmark ikke har mange strekk som kan kalles sjarmøretappe. Får bare holde garden oppe inntil vi trekker opp båtene på stranda ved Grense Jakobselv.

Da vi kom over på den andre siden ble det pissestopp for de to eldste på første og beste punkt, Svartskjær. Yngstemann har fortsatt en sprek blære og holder seg lenger.

Pissepause for de to eldste

Etter at karene hadde fått latet vannet var det en kort tur inn til hytta til Dag Norum. Dag har vært til uvurderlig hjelp her helt nord. Det å ha en aktiv kajakkpadler med lokal kunnskap har vært til stor hjelp. Hytta til Dag er utrolig sjarmerende og spartansk. Trenden ellers ser ut til å være å bygge større og større hytter som ligner mer og mer på en villa i byen. Denne hytta er vel 16 m2, inneholder et rom med seng og kjøkken. Det holder med ei fyring i ovnen før hytta er varm. Den har store vinduer med den fineste utsikten. Her storkoser vi oss. En sånn hytte kunne jeg tenke meg å ha.

Vårt lånte hjem et par døgn. Her var det lett å trives

Noen hadde sørget for å legge en sekspakning med godt Mack øl i myra til oss. Sammen med Trond sin pølsegryte smake det fortreffelig. Tusen, tusen takk for lån av hytte og øl Dag! Du aner ikke hvor mye vi setter pris på dette.

Sam nyter øl fra myra.

GPS’en stoppet på 3001 km i dag. Vi har altså passert 300 mil i kajakk siden vi startet padlingen for 3 måneder siden. Vi har nesten 4 mil igjen så vi kommer litt over estimatet på 300 mil, men, vi må vel kunne si at vi traff rimelig greit. Vi har hatt et par omkroker som har gjort turen noe lenger og vi sparte nok noen km padling på å droppe Nordkyn på grunn av været. Vi gikk heller ikke rundt Lindesnes av samme grunn, men her tror jeg kanalen på innsiden gir ca samme distanse som utsiden. Jeg tipper at er man veldig gjerrig på å følge korteste vei er det kanskje mulig å komme under 300 mil, selv om Nordkyn og Lindesnes inkluderes. Dagens etappe ble 37 km.

Dag 91

Værmeldingen for dagen var ikke av det beste. Det var meldt mye østavind. I følge Norske Los vil østavær gjerne gi stygg skavelsjø ved flere av nesene vi skal passere.

Sitat:

Den utgående strømmen på S-siden av fjorden vil som regel være den sterkeste og kan løpe med betydelig fart. Den forårsaker, særlig ved Latnæringen, Lausklubben og Bugøynes, samt lengre E ved Holmengrå, sjenerende strømskavl, især i sterk E-lig vind. Man bør derfor ikke holde nær under land på denne strekningen. E-gående strøm setter gjerne en del inn i bukta W av Lausklubben.

Vi ble dermed enige om at vi tar en dag til på hytta til Dag. Må si at det finnes verre plasser å vente på været. Vi får ta sikkerheten på alvor helt til mål og ikke la iveren etter å komme frem og hjem styre oss.

Dagen i dag har blitt brukt til å høre på musikk, diskutere hva og hvordan vi har opplevd turen og vi har spist og slappet av. En og annen tur opp på åsen over hytta for å få dekning og sjekk av Yr og noen meldinger hjem har det også blitt. I morgen ser det ut til å bli mindre vind og i mer gunstig retning. Vi håper og regner med å komme avgårde da. Vi håper ihvertfall det. Nå er vi rimelig klare for å komme hjem til våre kjære.

Ble mye tid til å skriv i hytteboken da.

Dag 92 som ble 93ish

Vinden skulle løye utpå kvelden så klokka 7 på ettermiddagen hadde vi pakket og vasket oss ut av hytta. Ut fjorden så det bra ut, men på utsiden av Kjelmøya ble det mer sjø og når vi kom et stykke forbi Bøfjord fyr var det store dønninger i kombinasjon med strømsjø. Vi ble enige om å gå i land og vente på bedre vær. Litt utfordrende å få landet i Indre Sultenvika. Hjelmer ble plassert på tenkeboksen og vi lot det stå til. Alt gikk greit uten at hjelmene fikk realisert sin funksjon.

Yr kunne melde at Været skulle løye om noen timer så da var det bare å hente frem teltet og hente litt søvn. Var litt nedtur å ikke komme frem til målet når det er så nær, men med en så eksponert kyst som i Finnmark er tålmodighet en dyd av nødvendighet.

Omtrent klokka 2 på natta var vi klare for et nytt forsøk. Det ble en humpete tur og en stund vurderte vi faktisk å ta enda en stopp. Ble enige å om prøve. Heldigvis hadde sjøen lagt seg noe og vi kunne fortsette. Sola kom frem og vi fikk en spennende og vakker tur inn den siste biten.

Fikk fin padling på siste etappe.

Litt over kl 0700 fikk våre tre spinkle farkoster landkjenning med stranda bak moloen på Grense Jakobselv. Vi hadde nådd målet!

GPS’en stoppet på 3048 km. Det ble da padlet 47 km siden vi forlot hytta til Dag.

På grensen ble det bamseklem og jubel, Trond tok ei rulle og vår ankomst ble publisert på nettet.

Kjetil Lunde som padler sørover hadde satt igjen bilen sin. Det passet da supert for oss, og sikkert han også, at vi kan bruke bilen for å kjøre sørover. Bilen ble pakket og vi kjørte inn til Kirkenes. Her dro vi til min barndomsvenn Tor Sandø som har gjort Kirkenesværing av seg. Det ble dusj og så fikk vi servert et utrolig deilig lunsjbord med kongekrabbe, pizza, kylling og mye mye mer. Prossecco fikk vi også, så her ble det feiring med stil. Det smakte himmelsk. Etter mat ble det litt soving på oss. Tusen takk Tor og Stine for gjestfrihet og fantastisk mat og velkomst.

Nå sitter vi bilen og venter på grunn av trafikkulykke. Det paradoksale er at selv om vi har kjent at andrenlinpumpa har jobbet godt til tider på noen av strekkene vi har padlet så er antagelig kjøreturen hjem det som statistisk sett er den farligste delen av reisen. Det er forskjell på opplevelsen av risiko og reell risiko. Vi får kjøre forsiktig og holde oss våkne.

Takk til alle dere som har fulgt oss, kommentert, oppmuntret og likt det vi har delt på nettet. Da Trond så hvor mange som gratulerte oss på Facebook kunne han melde at han ble helt rørt av det. Det har gitt energi at så mange har vist interessert seg for det vi har drevet med.

Byr tid og anledning seg så kommer jeg sikkert til å skrive mer om erfaringer, utstyr og lignende på denne bloggen, men først skal jeg lande og bruke tid på de jeg ikke har vært sammen med i tre måneder. Det gleder jeg meg veldig til.

Ønsker dere alle en fortsatt god sommer fra oss tre som nå er ferdige med eventyret vårt for denne gang.

Dag 89

I dag ble det hotellfrokost på oss. Er ikke sikker på om de totalt tjente så mye penger på å ta imot tre padlere på Vardø hotell. Tre sultne karer som spiser for en bataljon.

Etter frokost tuslet vi ned til båtene, skiftet og pakket og la i vei. Flotte forhold til å begynne med. Flatt hav og medvind stort sett frem til Kibergodden. Helt ok forhold rundt odden. Etter runding av neset ble det helt flatt hav og nesten ikke vind. Tåka og yr ble det stort sett resten av dagen.

Landskapet har endret seg betydelig fra de ville og forevne klippene lenger vest. Her er det slak helling som fortsetter ut i havet.

På vei inn mor Skallelv i skodda

I følge Norske Los skal strømmen stort sett gå inn fjorden på vestsiden og ut på østsiden både på Flo og fjære. Det så ut til å stemme bra, for farten var helt ok i dag.

Stoppet i Skallelv og fikk fylt vannsekken før vi la turen ut til Skallneset. Her har vi slått leir.

Sam rydder teltplassen for sauemøkk

GPS’en stoppet på 2964, noe som gir en etappe på 4,8 mil i dag.

I morgen står en lang kryssing av Varangerfjorden for tur. Det er meldt lite vind så vi regner med at det går greit.

Dag 87 og 88

Dag 87

En av flere kalde og hustrige dager. Det ble frokost og pakking av båter som vanlig. Vi la ut i håp om at det skulle være bedre forhold rundt neset ved Hamningberg. En stund så det bra ut, men da vi kom et stykke ut på odden ble sjøen vel grov og bølgene var temmelig bratte. Vi valgte dermed å snu nok en gang. Returen kan ofte være vel så utfordrende som turen ut. Det å gå med sjøen i bratte bølger gjør at det føles ustabilt. Kom oss likevel greit tilbake til stranda vi startet fra.

Bestemte oss for å ta en gå tur ut på odden for å se det litt an fra land. Oppe fra toppen ser gjerne havet flatt og rolig ut, men da vi tok turen ned til sjøkanten erfarte vi at det likevel var en del sjø langs hele odden. La også merke til at sjøen var noe roligere et kort stykke ut fra land og at lengre ute gikk det strømskavler. Bestemte oss for å droppe flerr forsøk den dagen. Da ble det fottur inn til bebyggelsen på Hamningberg.

Det bruser godt der ute

Trivelig og velholdt i Hamningberg. Dette er en av få plasser i Finnmark som ikke ble brent av nazistene under krigen. Stedet er vernet og godt ivaretatt. Brygga på plassen var helt ny restaurert og utrolig flott. Det viste seg å være åpen kafé her. Da ble det lokal fish and chips på oss. Kom etterhvert i prat med eieren. Han har vokst opp her, men bor nå i Haugesund. 20 milioner av egne penger har han brukt på restaurering. Restauranten er kun åpen på sommeren når han er der, og i sommer ble det 16 dager med drift. Vi var heldige å treffe med vårt opphold da. Forøvrig overraskende mange turister, for det meste bobiler, på stedet. Hamningberg sies å være «End of Europe». Tror det trekker en del turister.

Hamningberg

Et utrolig flott bryggeanlegg i Hamningberg

Etter middag var det bare å gå tilbake til båtene og sette opp teltet på samme plass igjen. Mye arbeid uten å få noe fremdrift, men vi fikk i det minste sett litt på Hamningberg da.

Dag 88

Vi hadde rådført oss litt med Rise som eier brygga. Han mente at med nordabør var det best å gå med floa inn til Vardø og runde odden rundt «snua». Kl . 0900 var det lavvann og vi var klare til et tredje forsøk på å komme rundt. Spente la vi av gårde. Vi la oss forholdsvis tett på landet. Det ble en spennende tur, men vi kom oss greit rundt odden og gikk videre mot Vardø. Det ble en dag med mye sjø. Når en må holde konsentrasjonen slik over lengre tid blir man sliten. Var deilig å komme i le av Vardø og kunne følge landet inn til sentrum.

Vi fikk skiftet på oss tørt og labbet så inn til byen for å bunkre. Dette er antagelig siste gang vi gjøre innkjøp før vi kommer frem. Litt rart å tenke på. Etterpå gikk turen til Vardø hotell. Her fikk vi leid oss et rom til tre for en grei pris. Dro tilbake og pakket mat i båtene og hentet det som er av rent tøy. På vei opp til hotellet gikk vi innom Heksemuseet. Et stilig bygg hvor man kan lese om historiene til de som ble utsatt for denne udåden. Et trist kapittel i vår historie som det var interresant å lese om.

Heksemuseet

Bøddelen lever tydeligvis ennå

På hotellet ble det dusj. Tror det er omtrent to uker siden sist, så det føltes helt greit. Det ble middag og øl i resturantene. Deilig å sitte ved bord å få servert mat og ikke minst å vite at man skal legge seg i en seng.

Deilig å spise og drikke ved et bord.

GPS’en viste 2916 km i dag. Det gir 34 km i dag.

Dag 79 og 80

Dag 79

Sam fant skiltet under på en vandring i byen. Det vi fikk oppleve av juli i Honningsvåg minnet svært lite om sommer. Vått, regnfullt og temperaturer godt egnet for å kjøle øl var det vi fikk.

Og hvor er sommeren?

Ble en rolig start på dagen i dag også. Ut fra meldingen på Yr regnet vi med å få de beste forholdene litt utpå dagen. Det ble felles frokost i teltet vårt og vi slappet av. Tok oss også en tur opp på butikken for å bunkre ekstra. Det er en del vind på meldingene fremover så vi regner med at det kan bli landligge og ta litt tid før vi kommer oss på butikk igjen.

Torbjørn, som bor ikke langt unna teltetene våre har vært innom og slått av en prat. Etter et langt liv på sjøen har han mye å fortelle og vet masse om forholdene her oppe. Han hjalp oss også med etterfylling av vann, så takk til Torbjørn!

Torbjørn tar farvel med oss i Honningsvåg

Da klokka passerte 15 la vi av gårde ut fra Honningsvåg. Fulgte landet et stykke nordover før det ble strandhugg og tømming av blærer før overfarten av Porsangerfjorden. Dette er en kryssing på 2 til 2,5 mil, så neste mulighet til pissing lå et stykke frem i tid.

Turen over ble spennende. Da vi kom et stykke ut møtte vi store dønninger som kom inn fra havet, og med litt sjø i tillegg måtte vi være på hugget hele veien. Farten over var god da både vind og strøm var med oss. Kom oss fint over fjorden til Sværholt-platået. Her var utfordringen å finne en god plass å lande. Hadde sett oss ut en vik på andre siden, men her slo dønningene hardt inn så vi måtte droppe å gå i land der. Helt oppunder Sværholtklubben, på vestsiden fant vi en strand hvor vi kunne komme greit i land.

Jeg gjordte et mislykket forsøk på å få igang nødpeilesenderen som hadde sviktet igjen og vi spiste Real turmat.

Stranda på vestsiden av Sværholt.

Etterpå ble det en gåtur opp på Sværholtklubben for å se om den lot seg runde. Tyskerene hadde et batteri her oppe under krigen. Restene av anleggene vitner om en imponerende innsats i de heldigvis få årene de var her. Fra toppen kunne vi se at det ikke var noe problem å runde. Det var lite reflekser og slake finne dønninger ikke langt fra land.

Rustne menn på Sværholtklubben (Trond, Arne og Sam)

Nord-Kinn i bakgrunnen

Det var fine forhold for telt og det hadde blitt sent så vi bestemte oss for å runde neste dag i stede. Som vanlig ble Yr studert. Det var meldt mye vind de nærmeste dagene. Yttersiden av Nord-Kinn halvøya er ikke en plass å være under slike forhold. Vi bestemte oss da for å gå inn Hopseidet. Her er det ikke mulig å padle gjennom. Det er mellom en halv og en km med bæring som må til for å komme frem. Da får vi altså ikke padlet hele kysten sammenhengende, men det får bare være. Vi begynner å kjenne at det har vært en lang reise og den sommeren som aldri kommer tærer også, så dette er nok en riktig avgjørelse for oss.

GPS’en stoppet på 2682 km i dag. Ble 3 mil og det meste ute på Porsangerfjorden.

Dag 80

Frokost på Sværholt

Var oppe tidlig for å få best mulig forhold over Laksefjorden. Fikk i oss frokost og kom oss greit ut gjennom dønningene.

Trond kommer seg på sjøen

Rundet Sværholt i helt greie forhold og la kursen inn mot Eidsfjorden og Hopseidet. Fikk greie padleforhold på overfarten med dønninger og litt vind i ryggen. Været derimot ble av den veldig stusselige sorten, med temperatur litt over det man har i kjøleskapet og øs regn. Da vi kom over fjorden var det godt å ha fjellduken å krype inn i i pausen.

Naturen kaller etter en lang kryssing av Laksefjorden

På vei inn møtte vi en trivelig kar i en stor båt. Han kunne fortelle at han hadde vært rundt Nord-Kinn i går og at forholdene var ille. I dag hadde han ikke turt å gå rundt. Han mente vi hadde valgt rett når vi tok innsiden. Befriende å høre.

Litt før full flo kom vi frem og vi kom oss helt inn til veien som går over Hopseidet. Det regnet voldsomt og vi var bløte og kalde. Tok bena fatt for å ta en befaring for å se på hvor vi måtte bære båter, samt finne en teltplass. På vår vandring oppdaget Sam noen vannscooter hengere som han mente kunne nyttes. En genial ide som ble omsatt i praksis. Vi lånte en henger og i to vendinger var alle tre båter på plass på den andre siden av eidet.

Et uendelig mye bedre alternativ enn bæring av båter og utstyr

Dette sparte oss for masse arbeid. Fant en fin teltplass på morenegrunn, fikk opp teltene, bagasjen ble lesset inn, underlag ble pumpet opp og vi fikk på oss tørre klær. Etterhvert disket Sam opp med deilig fredags taco og det ble trippel ankerdram. Slett ikke ille å være på tur da.

Taco

GPS ‘en stoppet på 2730 km i dag og det var inklusive trilling over land. Ble 4,8 mil da altså.

Det ser ikke ut til at det blir forhold for å krysse Tanafjorden og gå opp mot Berlevåg før om et par dager. Det kan bety at det blir venting en stund her i Hopseidet. Vi får studere Yr og se hva som kommer