UTE Depot støtter Tre rustne menn

Vi har vært så utrolig heldige å få med UTE Depot som støttespiller. For de som ikke kjenner UTE Depot så holder de til på Røros og er importør av Benno, Tubus, Exped og Ortlieb. Benno som leverer el-sykler og Tubus som leverer bagasjebærere til sykkel er ikke så relevant på en kajakkekspedisjon, men Exped og Ortlieb leverer masse utstyr som vi trenger på en slik tur. Begge merkene leverer utmerket kvalitet og vi er utrolig glad for å kunne benytte utstyret fra disse leverandørene på denne turen.

Vi vil selvfølgelig benytte Exped sitt oppblåsbare underlag med tilhørende stoltrekk. Jeg har i flere år sagt jeg ikke drar på overnattingstur tur uten underlaget og stoltrekket, og siden jeg gikk til innkjøp av underlag og trekk for en del år siden har jeg heller aldri dratt på overnattingstur uten. Den sovekomforten underlaget gir, og den muligheten stoltrekket gir til å sitte oppreist med støtte i ryggen har gjort leirlivet til en helt ny opplevelse. Vi vil også ha med oss soveposer, pakkesekker med ventil og kompresjon, dagstursekker (vanntette), kartmapper og oppblåsbar pute fra Exped. Vann sekker og pakksekker fra Ortlieb har vært trofaste følgesvenner på mange turer og blir selvfølgelig med på denne turen også. I tillegg vil vi benytte drikkesystem som gjør at vi kan bruke en 2l vannsekk til drikkereservoar mens vi padler.

Leif vil ha ståhøyde i sitt telt og tar med ett han har fra før. Arne og Trond vil campere sammen i et Exped Pegasus telt som vi har stor tro på at vil gi oss god komfort både når vi skal sove og når vi skal slappe av på stoltrekkene. Teltet er også laget for å kunne stå i sterk vind, og det trenger man på en slik tur.

Merom hvordan dette utstyret fungerer i bruk vil følge når vi kommer i gang. Vi gleder oss til å teste!

To rustne men i radiointervju

I dag ble vi kontaktet av NRK Trøndelag for et radiointervju med Stein Lorentzen. Siden Trond har tilhold på Tingvoll ble det bare Arne og Leif som stilte til intervju i verkstedet til TKK.

For de som vil høre så kan dere følge linken under. Vi er på lufta i to bolker, første bolk starter 15:47 ut i sendingen og andre bolk starter 37:20.

PS! Det blir sagt at vi skal til Nordkapp, men vi har ikke tenkt å stoppe der. Vi skal videre til Grense Jakobselv. Hele Norges kyst er planen.

https://radio.nrk.no/program/dktl02006719

Programmet er «God ettermiddag Trøndelag»

Pimp my ride

Min nye Stellar S18 ankom på fredag formiddag. For å spare båten litt hadde jeg bestilt kjølstripe som måtte monteres. Mine evner når det kommer i arbeid som krever finish beskrives gjerne på trøndersk som «klæbbat». For å få dette til å se sånn noenlunde ut spurte jeg da vår gode padlevenn Sigurd Edvardsen om hjelp.

Sigurd, en kløpper på å fikse båter

Nesa er spiss og fikk seg litt ekstra beskyttelse

Stellaren fikk jomfruturen på fjorden i dag.,

Fikk jomfruturen med båten i dag. Det var en positiv opplevelse. Vi fikk noe sjø (mer enn på bildet her ja). Den er lett å drive fremover og føles trygg i sjøen. Ble noen morsomme surfebølger på vei hjem og den ble villig med. Tror jeg kanskje må flytte frem setet litt, men litt justering må man regne med. Dette tror jeg blir bra!

Lanullva sørger for at Tre rustne menn holder kroppen varm og fri for flått.

 

Det å holde varmen på tur nødvendig for å ha en god opplevelse. Vi skal tilbringe mye av dagen i vannoverflata. Selv om vi vil kle oss for å holde vann ute, så er det umulig ikke bli enten blaut eller fuktig. Da er det en ting som gjelder, og det er ull. Ingen syntetiske materialer som vi kjenner til har den samme egenskapen til å holde varmen når det er fuktig. Med ull fra Lanullva vil vi holde varmen både på sjøen og i leir.

Vi er så velsignet at vår ferd går i et land hvor det å bli spist eller skadet av noe som lever i naturen er minimale. (Da ser jeg bort fra prakteksemplaret av homo sapiens om bord i en nyinnkjøp RIB med 300 hester i hekken). Likevel er det en slange i vårt paradis. Det var billedlig talt, vår slange er et bitte lite kryp som på grunn av varme somre og vintre bare blir fler og fler og kalles gjerne flått, hanntikk, skaumann, skogtroll, eller hva man nå ønsker å kalle svineriet. Et lite kryp som ikke kjennes når det borrer seg fast, som heller ikke er så smertefullt å fjerne, men som kan legge igjen bakterien Borrelia burgdorferi sensu lato. Denne bakterien kan gjøre deg alvorlig syk. Lanullva har laget en serie med ullklær, Anti-Tex, som hindrer angrep fra denne lille djevelen, og dermed øker sjansene våre betraktelig for å komme friske frem til mål. Inntil vi har passert Brønnøysund må vi nok innom flåttbefengt terreng titt og ofte.

Tre rustne menn sin avtale om samarbeid og sikkerhet

Det er ingen gitt å stråle og være positiv alltid. Det gjelder vel spesielt når noe varer over tid og man i tillegg er sliten. For å forebygge slitasje på hverandre har vi satt opp noen regler for hvordan vi skal forholde oss til hverandre.  Det at vi bruker tid på å lage disse reglene er forebyggende i seg selv, men det kan også være nyttig å hente dem frem og minne hverandre på hva vi ble enige om  dersom samarbeidet blir vanskelig.

Vi har også satt opp noen regler for hvordan vi skal forholde oss til sikkerhet. Dette er ikke prosedyrer for hvordan vi løser enkelt oppgaver, men overordnede prinsipper for hvordan vi skal opptre for å ivareta sikkerheten på en god måte.

Samarbeid

Man viser respekt for de eldre. I og med at vi alle er 50+ betyr det at vi viser gjensidig respekt.

Vi ønsker hverandre vel. Det som er positivt for en er positivt for alle, den som sliter får støtte.

Åpenhet praktiseres i ekstrem grad. Gnagsår skal ikke få lov å vokse. Dagen oppsummeres hver kveld. Alle skal bidra i denne oppsummeringen.

Det er lov å be om alenetid på land. Når noen har behov for å være i fred respspekters det.

Alle tre skal bidra til at vi oppfattes som positive i forhold til sikkerhet og miljø, samt i vår omgang med dem vi treffer på veien.

Ingen grunn til å krangle om penger. Felles utgifter vi er enige om fordeles med 1/3 på hver.(PS! Om en vil spandere en runde på gutta når vi eventuelt sover i nærheten av en pub er det selvfølgelig lov :-))

Hvile starter først når alle er trygt på land og alle båter og alt utstyr er sikret.

Sporløs ferdsel er en selvfølge.

Vi sår etter evne og høster etter behov. Alle skal delta i felles gjøremål og  strekke seg langt for å bidra, men innen for de rammene som er mulig for hver enkelt. Det er lov å be seg fri om man har en dårlig dag.

Sikkerhet

Det er viktigere å komme hjem, enn å komme frem!

Dagens plan og sikkerhet skal diskuteres før vi går på vannet. Vi har det aldri så travelt at dette ikke prioriteres. Alle tre skal delta i denne samtalen. (PS! Lempelighet kan tillates i veldig skjermede farvann).

Vi er åpne rundt egen form både i kropp og hode.

Er en usikker, så er vi alle usikker.

Vi holder kontakt på sjøen. Unntatt når det er spesifikt avtalt skal vi holde oss innenfor en avstand hvor det kan kommuniseres med tegn eller tale. Trond har ansvar for å følge med Leif, Leif følger med Arne og Arne følger med Trond.

Før vi går på vannet skal vi sjekke utstyr som drakter, nødpeilesender, radio osv.

Vi skal tilkalle hjelp dersom vi opplever det som nødvendig. Det å få hjelp er ikke et nederlag.

Hvilken farkost skal man velge?

Siden denne turen har fått navnet ”Tre rustne menn padler Norge” og det ikke er aktuelt å gjøre dette i en kano, må det da bli i en kajakk. Det finnes et utall variasjoner av kajakker å velge i og det finnes også et utall av meninger om hvilken kajakk som er best til hva.

Jeg har allerede noen  båter i min samling, sufski (Epic sport 10), havracer (Seabird Inuk), plastkajakk med skodder (P&H Scorpio MV), en gammel og litt for liten havkajakk som heter Arrnaq (Inuit kayak..tror jeg), et hjemmelaget tankskip av en kajakk, samt en nyinnkjøp havkajakk med skegg(senkekjøl) (NDK Explorer).

På denne turen vil jeg ha en optimal båt. Når jeg sier optimal så finnes det vel ingen båt som er optimal i alle forhold. Jeg søker da en båt som har egenskaper vil funke godt i de forholdene vi antagelig vil møte. Av grunner jeg ikke trenger å forklare utgår surfeskien. Inuken har jeg padlet rundt Stadt tidligere. Jeg liker måten den oppfører seg i sjø, den er kanskje hakket nervøs, men er lettdrevet og fin å padle. Kvalitet og styrke gjør at denne ikke blir valgt til en slik lang tur. Skroget får lett hull (egenerfart) og i sjø blir lasten dassblaut. Plastkajakken fra P&H er fantastisk stabil og kombinasjonen av skegg og ror i skodderen er super, men den er noe tung å drive fremover og lukene tar inn vann. Plassen er også begrenset fordi sandwichmaterialet bygger en del. Den gamle Arrnaqen har vært med meg på mange turer langs kysten og jeg har er kjærlighetsforhold til den båten, men den er for liten. Etter som min BMI er noe høyere enn i unge år er jeg redd det ikke er fribord igjen når den blir lastet.

NDK Explorer ble innkjøpt for denne turen. Har testet den under forskjellige forhold på fjorden. Båten er solid og går fint i sjøen, men jeg synes det koster for mye energi å holde kursen i sidevind og strøm, og jada jeg har prøvd å justere med skeggen. Opplever likevel at det blir en del kanting og kanotak, og det gidder jeg ikke 90 dager i strekk.

Da ble det søken etter ny båt. Tiden er knapp og rask avgjørelse påkrevd. Etter noen telefoner kom jeg frem til at jeg ville teste en Stellar S18R. En i TKK hadde en jeg kunne låne Dette er en smekker båt med godt fartspotensiale. R står for Race og etter som jeg forstår er S18R i grunnen samme skrog som man finner på surfskien til Stellar. Fikk prøvd båten i bra sjø på fjorden i selskap med Leif. Jeg fant denne båten vel nervøs og det var vanskelig å slappe av i bølger. Mye av dette ville nok bedret seg betraktelig med last ombord. Likevel feiger jeg ut, og nå blir det en Stellar S18. Den skal være en noe mer stabil enn S18R, men skal likevel kunne holde god fart. Den har ror og lukene til Stellar skal være tette. Båten er lett som ei fjør (ca. 18 kilo), men jeg satser på at high tech produksjon likevel gir en båt som tåler en trøkk. I neste uke håper jeg at en flunka ny Stellar S18 fra Padlespesialisten er på plass her i Trondheim, sånn at jeg og kajakken rekker å bli litt venner før vi skal ut på den lange ferden sammen.

Dere lurer kanskje på hvilken båt de to andre karene velger.

Leif har en gammel Viking i karbon. Tuppen har vært knekt av og Leif har reparert. Dette er en stor kajakk med ror. Jeg vet ikke om Viking er en båt som lages lenger men i følge Leif så er det samme skrog som Tahe Marine sin 585.

Trond velger en Valley Nordkapp i plast levert av Eian Fritid. Dette er en båt uten ror. Nå er Trond en teknisk padler av et litt annet kaliber enn meg så han kommer nok til å manøvrere denne uten bruk av masse energi oppover langs kysten.

Selv om båten er viktig, så er det den som sitter oppi som er aller viktigst, så jeg håper jeg er i stand til å styre Stellaren helt frem til russergrensa.  

Stellar S18 er snart på vei til Trondheim

Oppvarming – Smøla rundt

Denne helga skulle Arne få testet langturformen litt. Sammen med sambo Torill var planen å padle rundt Smøla på fredag og lørdag. Vi har feriehus på Storneset på Smøla, så da var det bare å tusle ned til sjøen å legge avgårde. Første stopp ble i Steinsøysundet hvor lunsj ble inntatt på terrassen til Anders og Kristine. De to driver Smøla kajakk og har en fantastisk plass nord på Smøla. Har noen tenkt seg til Smøla for å padle så kan det leies kajakker og utstyr her. Det er også tilrettelagt for overnatting i telt nede ved sjøen. Se deres nettside for mer informasjon: http://www.smolakajakk.no/.

De to som driver Smøla kajakk

Etter å ha fått i seg litt mat og kaffe gikk ferden rundt nordenden. Med vind fra nord-øst ble det en del sjø her ute. Etter litt feilnavigering (kompasset lå i byen) så endte ferden i Vikan. Her ble kajakkene lagt bak et naust og Mette (Torill sin tremenning) kom og hentet oss.

Lørdag morgen var det på an igjen. Tidlig opp og tidlig av sted fra der vi slapp dagen før. Fantastisk fint vær på østsiden, med sol fra klar himmel og utsikt mot de vinterkledde Tustna Stabban. Sør på Smøla fikk vi god dytt i ryggen fra austavinden, og i straumene på sørsiden traff vi godt med tidevannet slik at vi kunne komme greit gjennom. Etter ca 3 mil var vi framme ved Steinsøyneset (som ikke er samme plass som Steinøysundet nevnt tidligere). Her ofret Torill seg og dro inn for å bli hentet slik at hun kunne begynne med middagen (gjester var ventet) . Jeg fikk da ta turen i motvind opp langs vestsiden i ensom majestet. GPS-klokka viste 27 km første dag og 42 km neste dag, så det ble ei grei økt, men ikke mer enn det må være. Skal vi rekke frem må vi regne med dager med vel 40 km for å ta igjen for hviledager og landligge på grunn av vær. Skuldrene kjennes litt. Satser på at det går seg til når vi kommer i tralten. Nå gleder jeg med til skikkelig langtur!

• 

• 

• 

• 

PS! Smøla er et padlemekka med utallige holmer og skjær. Anbefales av minst én rusten mann!

En rusten hilsen fra Arne

Sikkerhet først

Lysten på å nå russergrensa er stor, men vi har mye vi vil gjøre etter at turen er over, så det å beholde helsa har prioritet fremfor å komme til Russland. For å øke muligheten for å komme frem med helsa i behold synes vi det er fornuftig å tenke gjennom hva som kan gå galt, hvordan vi kan unngå at noe går galt, samt hva vi skal gjøre dersom likevel oppstår en situasjon.

At vi alle tre rustne menn fortsatt kan trekke pusten dypt og blåse ut lysene på bursdagskaka en gang i året skyldes nok ikke utelukkende at vi alltid har hatt et godt og gjennomtenkt forhold til risiko. For oss alle så er det vel i mange tilfeller en kombinasjon av flaks og ferdigheter, og da antakelig med mest vekt på flaks som gjør at det er kakelys og ikke gravlys som tennes. Klok av skade vil vi nå bruke litt mer tid på å tenke oss om. Ikke i den tro at det vil fjerne risiko, men vi har erfart at godt tankearbeid kan redusere risiko. Dette gjelder både i forhold til å redusere sannsynligheten for at noe skal gå galt og redusere skaden dersom noe likevel hende. Det er ikke mulig å forutse alt som kan skje. Ting vil ikke alltid gå som planlagt og vi vil møte på overraskelser. Vi anser ikke dette som et farlig prosjekt, men på en slik tur lags en forholdsvis røff kystlinje må vi nok være villige til å akseptere et høyere risikonivå enn det man vil akseptert på de fleste arbeidsplasser. Ikke minst er eksponeringstiden lang. Vi skal være 90 dager på tur, vi vil bli slitne og det å opprettholde nødvendig årvåkenhet kan bli utfordrende. Å kunne håndtere ulike farer er noe vi alle har alle brukt mye tid på å trene på, slik at vi skal kunne takle ulike situasjoner.

For å sitere Roald Amundsen ”Seier venter den, som har alt i orden – hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide – uhell kalles det.”

Vi vil ikke basere oss på at flaksen skal være på vår side i 90 dager.

For å strukturere våre tanker rundt risiko har vi brukt et verktøy som kalles en risikomatrise. Denne deler vi nå med dere slik at dere kan se hva vi tenker om håndtering av risiko.

Risikobildet vil endre seg underveis og vi vil kontinuerlig jobbe med å oppdatere vår risikovurdering, selv om det kanskje ikke blir i form av oppdatering av denne matrisen.

Vi har neppe greid å tenke på alt og vi har kanskje ikke de beste vurderingene eller løsningene heller. Gi oss gjerne innspill og kommentarer, all hjelp vi kan få mottas med takk!

Risikovurdering 2019-03-10Last ned

Første og eneste samling for tre rustne menn før avreise

På søndag ble det endelig mulighet for å samles og planlegge litt sammen. Vi startet med en fin tur på fjorden, men den måtte etterhvert avbrytes da båten til Arne viste seg å være lekk. En sidesurf som endte med et litt hardt møte med annen kajakk for et par uker siden, hadde åpnet en fin liten sprekk i bunnen av båten. Etter ca. 15 km med pumping og rumpa badende i kald vann var det godt å stige i land. En liten snutt fra turen under.Etterpå var det samling hjemme hos Arne. Her ble utstyrslista gjennomgått, ruta planlagt (sånn rimelig grovt) og vi fikk snakket litt om risiko og håndtering av risiko. Vi skal prøve å få lagt ut både rute, pakkeliste og risikomatrise etterhvert

Med iPad, app fra Gule sider og Apple TV var det greit å bli enige om ei omtrentlig rute.

Som dere ser av bildet så må Arne gjøre jobben og de to andre befaler og peker, men sånn er det vel å være førstereisgutt. Må vel bare innfinne seg med det.

Godt å kjenne at kjemien er på plass og at vi er godt samstemte i forhold til hva som skal til for at dette blir det eventyret vi ønsker oss.

Neste gang vi treffes er vi i Svinesund, om bare 5 uker.

Tre rustne menn har fått sin første sponsor

De av dere som har rekt langs kysten på turer med overnatting vil kanskje kjenne igjen følgende scenario. Man er sliten og trøtt etter en lang dag i kajakken og må finne en plass å slå seg til ro for kvelden. Søken etter en egnet plass for å sette opp telt starter.  Et stykke unna observeres en lovende vik med mulighet for å komme i land, og det ser også ut til være håp om finne tørt og flatt land. Slitne armer skyver båten frem til vika. En speider må ut av båten og opp for å sjekke mulighetene, bare for å finne ut at det enten ikke finnes en kvadratmeter med flatt terreng, det som er flatt vil bli tatt av floa, det eneste som er flatt består av blaut myr eller vika er full av søppel som kommer til å ødelegge telt og underlag. Tilbake i båten, padle videre for å finne at neste vik med potensiale er opptatt av ei hytte. Til slutt gidder man ikke mer og strener i land og finner den plassen med minst bulker og der mulighet for at hode og bein ender på omtrent samme nivå er størst. Før teltet reises spas det som er av søppel, saueskit og gåsemøkk  unna etter beste evne. Inn med liggeunderlag og sovepose for å ta ei natt med dårlig liggekomfort og en litt vemmen følelse. Neste dag pakkes det blaute teltet fullt av møkk ned i kajakken, og en bønn går til høyere makter om at neste kveld vil gi litt bedre muligheter for søvn.

For å redusere antall slike opplevelser har vi erfart at hengekøyer kan være et godt alternativ i mange tilfeller. Leif har brukt hengekøyer på sine kajakk turer i Amasonas og Arne har i senere år hatt med hengekøye i mer hjemlige trakter. Begge har gode erfaringer med å sove dinglende mellom to trær.

Amok Equipment leverer hengekøyer av norsk design. Arne har benyttet deres Draumur^TM  hengekøye ved flere anledninger. Det som er spesielt med dette designet er at køyen ikke henges opp i fotenden og hodeenden, de henges opp ”på tvers”. Dette gjør at man kan ligge helt flatt, noe som en noe tilårskommen rygg setter stor pris på. Det oppblåsbare liggeunderlaget vi vanligvis sover på i teltet skyves inn i en lomme i hengekøya slik at man kan ligge isolert og komfortabelt, og man kan snu og vende på seg uten at underlaget forskyver seg. Med integrert myggnett holdes iltre blodsugere unna og er det regn eller duggfall så spennes den spesialtilpassede tarpen opp. Køyen kan i tillegg gjøres om til stol og den har egen (øl)flaske holder, noe som gjør den til en klar vinner for Arne.

Med støtte fra Amok Equipment kan vi nå alle se frem til noen luftige og gode netter på veien.

Ønsker dere å vite mer om disse hengekøyene så finner dere mer informasjon her:

Hjemmeside : www.amokequipment.com

Facebook: www.facebook.com/amokequipment

Instagram: www.instagram.com/amokequipment

Mer om bruk og opplevelser i disse hengekøyene følger. Arne er spent på hva de to kompanjongene kommer til å mene.