UTE Depot støtter Tre rustne menn

Vi har vært så utrolig heldige å få med UTE Depot som støttespiller. For de som ikke kjenner UTE Depot så holder de til på Røros og er importør av Benno, Tubus, Exped og Ortlieb. Benno som leverer el-sykler og Tubus som leverer bagasjebærere til sykkel er ikke så relevant på en kajakkekspedisjon, men Exped og Ortlieb leverer masse utstyr som vi trenger på en slik tur. Begge merkene leverer utmerket kvalitet og vi er utrolig glad for å kunne benytte utstyret fra disse leverandørene på denne turen.

Vi vil selvfølgelig benytte Exped sitt oppblåsbare underlag med tilhørende stoltrekk. Jeg har i flere år sagt jeg ikke drar på overnattingstur tur uten underlaget og stoltrekket, og siden jeg gikk til innkjøp av underlag og trekk for en del år siden har jeg heller aldri dratt på overnattingstur uten. Den sovekomforten underlaget gir, og den muligheten stoltrekket gir til å sitte oppreist med støtte i ryggen har gjort leirlivet til en helt ny opplevelse. Vi vil også ha med oss soveposer, pakkesekker med ventil og kompresjon, dagstursekker (vanntette), kartmapper og oppblåsbar pute fra Exped. Vann sekker og pakksekker fra Ortlieb har vært trofaste følgesvenner på mange turer og blir selvfølgelig med på denne turen også. I tillegg vil vi benytte drikkesystem som gjør at vi kan bruke en 2l vannsekk til drikkereservoar mens vi padler.

Leif vil ha ståhøyde i sitt telt og tar med ett han har fra før. Arne og Trond vil campere sammen i et Exped Pegasus telt som vi har stor tro på at vil gi oss god komfort både når vi skal sove og når vi skal slappe av på stoltrekkene. Teltet er også laget for å kunne stå i sterk vind, og det trenger man på en slik tur.

Merom hvordan dette utstyret fungerer i bruk vil følge når vi kommer i gang. Vi gleder oss til å teste!

Lanullva sørger for at Tre rustne menn holder kroppen varm og fri for flått.

 

Det å holde varmen på tur nødvendig for å ha en god opplevelse. Vi skal tilbringe mye av dagen i vannoverflata. Selv om vi vil kle oss for å holde vann ute, så er det umulig ikke bli enten blaut eller fuktig. Da er det en ting som gjelder, og det er ull. Ingen syntetiske materialer som vi kjenner til har den samme egenskapen til å holde varmen når det er fuktig. Med ull fra Lanullva vil vi holde varmen både på sjøen og i leir.

Vi er så velsignet at vår ferd går i et land hvor det å bli spist eller skadet av noe som lever i naturen er minimale. (Da ser jeg bort fra prakteksemplaret av homo sapiens om bord i en nyinnkjøp RIB med 300 hester i hekken). Likevel er det en slange i vårt paradis. Det var billedlig talt, vår slange er et bitte lite kryp som på grunn av varme somre og vintre bare blir fler og fler og kalles gjerne flått, hanntikk, skaumann, skogtroll, eller hva man nå ønsker å kalle svineriet. Et lite kryp som ikke kjennes når det borrer seg fast, som heller ikke er så smertefullt å fjerne, men som kan legge igjen bakterien Borrelia burgdorferi sensu lato. Denne bakterien kan gjøre deg alvorlig syk. Lanullva har laget en serie med ullklær, Anti-Tex, som hindrer angrep fra denne lille djevelen, og dermed øker sjansene våre betraktelig for å komme friske frem til mål. Inntil vi har passert Brønnøysund må vi nok innom flåttbefengt terreng titt og ofte.

Tre rustne menn sin avtale om samarbeid og sikkerhet

Det er ingen gitt å stråle og være positiv alltid. Det gjelder vel spesielt når noe varer over tid og man i tillegg er sliten. For å forebygge slitasje på hverandre har vi satt opp noen regler for hvordan vi skal forholde oss til hverandre.  Det at vi bruker tid på å lage disse reglene er forebyggende i seg selv, men det kan også være nyttig å hente dem frem og minne hverandre på hva vi ble enige om  dersom samarbeidet blir vanskelig.

Vi har også satt opp noen regler for hvordan vi skal forholde oss til sikkerhet. Dette er ikke prosedyrer for hvordan vi løser enkelt oppgaver, men overordnede prinsipper for hvordan vi skal opptre for å ivareta sikkerheten på en god måte.

Samarbeid

Man viser respekt for de eldre. I og med at vi alle er 50+ betyr det at vi viser gjensidig respekt.

Vi ønsker hverandre vel. Det som er positivt for en er positivt for alle, den som sliter får støtte.

Åpenhet praktiseres i ekstrem grad. Gnagsår skal ikke få lov å vokse. Dagen oppsummeres hver kveld. Alle skal bidra i denne oppsummeringen.

Det er lov å be om alenetid på land. Når noen har behov for å være i fred respspekters det.

Alle tre skal bidra til at vi oppfattes som positive i forhold til sikkerhet og miljø, samt i vår omgang med dem vi treffer på veien.

Ingen grunn til å krangle om penger. Felles utgifter vi er enige om fordeles med 1/3 på hver.(PS! Om en vil spandere en runde på gutta når vi eventuelt sover i nærheten av en pub er det selvfølgelig lov :-))

Hvile starter først når alle er trygt på land og alle båter og alt utstyr er sikret.

Sporløs ferdsel er en selvfølge.

Vi sår etter evne og høster etter behov. Alle skal delta i felles gjøremål og  strekke seg langt for å bidra, men innen for de rammene som er mulig for hver enkelt. Det er lov å be seg fri om man har en dårlig dag.

Sikkerhet

Det er viktigere å komme hjem, enn å komme frem!

Dagens plan og sikkerhet skal diskuteres før vi går på vannet. Vi har det aldri så travelt at dette ikke prioriteres. Alle tre skal delta i denne samtalen. (PS! Lempelighet kan tillates i veldig skjermede farvann).

Vi er åpne rundt egen form både i kropp og hode.

Er en usikker, så er vi alle usikker.

Vi holder kontakt på sjøen. Unntatt når det er spesifikt avtalt skal vi holde oss innenfor en avstand hvor det kan kommuniseres med tegn eller tale. Trond har ansvar for å følge med Leif, Leif følger med Arne og Arne følger med Trond.

Før vi går på vannet skal vi sjekke utstyr som drakter, nødpeilesender, radio osv.

Vi skal tilkalle hjelp dersom vi opplever det som nødvendig. Det å få hjelp er ikke et nederlag.

Hvilken farkost skal man velge?

Siden denne turen har fått navnet ”Tre rustne menn padler Norge” og det ikke er aktuelt å gjøre dette i en kano, må det da bli i en kajakk. Det finnes et utall variasjoner av kajakker å velge i og det finnes også et utall av meninger om hvilken kajakk som er best til hva.

Jeg har allerede noen  båter i min samling, sufski (Epic sport 10), havracer (Seabird Inuk), plastkajakk med skodder (P&H Scorpio MV), en gammel og litt for liten havkajakk som heter Arrnaq (Inuit kayak..tror jeg), et hjemmelaget tankskip av en kajakk, samt en nyinnkjøp havkajakk med skegg(senkekjøl) (NDK Explorer).

På denne turen vil jeg ha en optimal båt. Når jeg sier optimal så finnes det vel ingen båt som er optimal i alle forhold. Jeg søker da en båt som har egenskaper vil funke godt i de forholdene vi antagelig vil møte. Av grunner jeg ikke trenger å forklare utgår surfeskien. Inuken har jeg padlet rundt Stadt tidligere. Jeg liker måten den oppfører seg i sjø, den er kanskje hakket nervøs, men er lettdrevet og fin å padle. Kvalitet og styrke gjør at denne ikke blir valgt til en slik lang tur. Skroget får lett hull (egenerfart) og i sjø blir lasten dassblaut. Plastkajakken fra P&H er fantastisk stabil og kombinasjonen av skegg og ror i skodderen er super, men den er noe tung å drive fremover og lukene tar inn vann. Plassen er også begrenset fordi sandwichmaterialet bygger en del. Den gamle Arrnaqen har vært med meg på mange turer langs kysten og jeg har er kjærlighetsforhold til den båten, men den er for liten. Etter som min BMI er noe høyere enn i unge år er jeg redd det ikke er fribord igjen når den blir lastet.

NDK Explorer ble innkjøpt for denne turen. Har testet den under forskjellige forhold på fjorden. Båten er solid og går fint i sjøen, men jeg synes det koster for mye energi å holde kursen i sidevind og strøm, og jada jeg har prøvd å justere med skeggen. Opplever likevel at det blir en del kanting og kanotak, og det gidder jeg ikke 90 dager i strekk.

Da ble det søken etter ny båt. Tiden er knapp og rask avgjørelse påkrevd. Etter noen telefoner kom jeg frem til at jeg ville teste en Stellar S18R. En i TKK hadde en jeg kunne låne Dette er en smekker båt med godt fartspotensiale. R står for Race og etter som jeg forstår er S18R i grunnen samme skrog som man finner på surfskien til Stellar. Fikk prøvd båten i bra sjø på fjorden i selskap med Leif. Jeg fant denne båten vel nervøs og det var vanskelig å slappe av i bølger. Mye av dette ville nok bedret seg betraktelig med last ombord. Likevel feiger jeg ut, og nå blir det en Stellar S18. Den skal være en noe mer stabil enn S18R, men skal likevel kunne holde god fart. Den har ror og lukene til Stellar skal være tette. Båten er lett som ei fjør (ca. 18 kilo), men jeg satser på at high tech produksjon likevel gir en båt som tåler en trøkk. I neste uke håper jeg at en flunka ny Stellar S18 fra Padlespesialisten er på plass her i Trondheim, sånn at jeg og kajakken rekker å bli litt venner før vi skal ut på den lange ferden sammen.

Dere lurer kanskje på hvilken båt de to andre karene velger.

Leif har en gammel Viking i karbon. Tuppen har vært knekt av og Leif har reparert. Dette er en stor kajakk med ror. Jeg vet ikke om Viking er en båt som lages lenger men i følge Leif så er det samme skrog som Tahe Marine sin 585.

Trond velger en Valley Nordkapp i plast levert av Eian Fritid. Dette er en båt uten ror. Nå er Trond en teknisk padler av et litt annet kaliber enn meg så han kommer nok til å manøvrere denne uten bruk av masse energi oppover langs kysten.

Selv om båten er viktig, så er det den som sitter oppi som er aller viktigst, så jeg håper jeg er i stand til å styre Stellaren helt frem til russergrensa.  

Stellar S18 er snart på vei til Trondheim

Sikkerhet først

Lysten på å nå russergrensa er stor, men vi har mye vi vil gjøre etter at turen er over, så det å beholde helsa har prioritet fremfor å komme til Russland. For å øke muligheten for å komme frem med helsa i behold synes vi det er fornuftig å tenke gjennom hva som kan gå galt, hvordan vi kan unngå at noe går galt, samt hva vi skal gjøre dersom likevel oppstår en situasjon.

At vi alle tre rustne menn fortsatt kan trekke pusten dypt og blåse ut lysene på bursdagskaka en gang i året skyldes nok ikke utelukkende at vi alltid har hatt et godt og gjennomtenkt forhold til risiko. For oss alle så er det vel i mange tilfeller en kombinasjon av flaks og ferdigheter, og da antakelig med mest vekt på flaks som gjør at det er kakelys og ikke gravlys som tennes. Klok av skade vil vi nå bruke litt mer tid på å tenke oss om. Ikke i den tro at det vil fjerne risiko, men vi har erfart at godt tankearbeid kan redusere risiko. Dette gjelder både i forhold til å redusere sannsynligheten for at noe skal gå galt og redusere skaden dersom noe likevel hende. Det er ikke mulig å forutse alt som kan skje. Ting vil ikke alltid gå som planlagt og vi vil møte på overraskelser. Vi anser ikke dette som et farlig prosjekt, men på en slik tur lags en forholdsvis røff kystlinje må vi nok være villige til å akseptere et høyere risikonivå enn det man vil akseptert på de fleste arbeidsplasser. Ikke minst er eksponeringstiden lang. Vi skal være 90 dager på tur, vi vil bli slitne og det å opprettholde nødvendig årvåkenhet kan bli utfordrende. Å kunne håndtere ulike farer er noe vi alle har alle brukt mye tid på å trene på, slik at vi skal kunne takle ulike situasjoner.

For å sitere Roald Amundsen ”Seier venter den, som har alt i orden – hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide – uhell kalles det.”

Vi vil ikke basere oss på at flaksen skal være på vår side i 90 dager.

For å strukturere våre tanker rundt risiko har vi brukt et verktøy som kalles en risikomatrise. Denne deler vi nå med dere slik at dere kan se hva vi tenker om håndtering av risiko.

Risikobildet vil endre seg underveis og vi vil kontinuerlig jobbe med å oppdatere vår risikovurdering, selv om det kanskje ikke blir i form av oppdatering av denne matrisen.

Vi har neppe greid å tenke på alt og vi har kanskje ikke de beste vurderingene eller løsningene heller. Gi oss gjerne innspill og kommentarer, all hjelp vi kan få mottas med takk!

Risikovurdering 2019-03-10Last ned