Å så deilig å sove lenge i seng. Jeg har kost med og slappet av hos familien Eri / Nes og Trond har fått litt tid sammen med flokken sin.
Vi har fått vasket klær og impregnert tørrdrakter og jeg har fått stoppet ullundertøyet. Jeg er av typen som sliter på klær og i tillegg har borelåser på tørrdrakten tatt noen jafs av tøyet. 120 mil med det samme ulltøyet hver dag merkes på mitt sett. Det merkelige er at Trond sitt er like helt. Noen burde forske på hvorfor det er slik.
Her i huset har det blitt servert deilig mat både sent og tidlig. Nå er alle lagre fullt opp til randen.
Så litt om det nye tilskuddet til familien her. Alba en alaskahusky. En liten hjerteknuser som kommer til å bli en flott hund. Her tar ungene ansvar, lufter hund og sover på skift ute sammen med valpen. Artig å se.
Ellers så laget jeg og Peder puslespill av de gjenværende kartene. Det er en laaaang reise vi har igjen. Må innrømme at Finnmark virker litt skremmende. Store avstander og ingen ting å gjemme seg bak. Heldigvis er vi antagelig godt innkjørte når vi kommer dit. Selv om vi har padlet mye før merker vi at vi takler sjøgang bedre og bedre oppover kysten. Blir enklere å slappe av og bena er mer og mer midt i båten. Det med bena midt i båten må kanskje forklares for de som ikke en innvidde i stammespråket. I de kajakkene vi har er det knestøtter som vi kan benytte til å få bedre kontakt med båten og styre kajakken i bølger. Når vi har knærne under disse er det vanskelig å sparke skikkelig fra med bena, noe som igjen gjør at padletakene blir noe mindre effektive. Når vi har bena i midten kan vi «sykle» med bena og vi får mer dynamisk og effektiv padling. I tillegg får brukt mage og rygg mer og bena dovner ikke bort.
i morgen skal vi opp i rett tid og spise frokost. Deretter bærer det til butikken for å bunkre før vi blir kjørt til Årsundet hvor vi ble hentet på lørdag. Planen er da å legge turen opp mellom Stabblandet og Tustna for så å legge over til Edøya, og videre opp langs østsiden av Smøla. På Smøla skal vi besøke Anders og Kristine som driver Smøla Kajakk. Det gleder vi oss til. Begynner å ligne mer og mer på «couch surfing», eller som man ville sagt på norsk «sofasurfing» dette og ikke friluftsliv. Som Trond sier: vi har kun ett prinsipp og det er at vi takker ja til all luksus vi tilbys. Det skal vel saktens bli nok villmark på oss fremover.
GPS’en viste ingen fremdrift i dag. Ser ut til at vi må dra i åra for at det skal skje. I morgo, i morgo, men ikkje i dag.
Tre rustne menn padler Norge 2019 